Gamle Jarenvei

Fra Tanum til Jarengårdene gikk det en vei i jernalder – middelalder (500 fvt.–1500 evt.). Den fulgte i stor grad det som i dag heter Gamle Jarenvei, og på Kulturminnesøk har den gamle fredete veien også fått betegnelsen Gamle Jarenvei. Det er flere gamle veifar knyttet til denne veistrekningen. Opprinnelig førte veien til Ringerike.
Fra Butterudveien går veien nordover som turvei til Stovi og videre som kjørevei forbi gårdene Horni, Kveise og Sand, under hoppet på Skuibakken og videre til Kleiva.

Jaren er navnet på området der veien går. Ordet jare kan bety kant. Jarenområdet ligger på kanten, der terrenget begynner å helle nedover mot Ringeriksveien.

På Kulturminnesøk finner man følgende beskrivelse av den gamle veien etter en kontrollregistrering i 2017. Beskrivelsen starter i syd og går nordover (noe redigert):
Det første stykket fra krysset med Butterudveien brukes i dag som turvei. Lengst i syd fremstår veifaret som en kjerrevei, uten noen form for oppbygning. Her er den 2,5–3 meter bred og stedvis grøftet. Noe lengre nord er det berg i dagen i veien, og det er slitt etter bruk. Der hvor terrenget heller har veifaret et hulveispreg. En hulvei er et tråkk det det har gått så mange mennesker og hester at det har blitt en fordypning. Vann kan også grave og bidra til å danne hulveien.

Lengre nord er veien oppbygget, har grøfter og er 3,5–4 meter bred. Videre følger veifaret dagens veinett og er en del av den asfalterte veien Gamle Jarenvei. Ved krysset Kveisegata-Gamle Jarenvei knekker den asfalterte veien mot øst før den går videre nordover. Dette stemmer trolig ikke med den opprinnelige gamle veien. Det ble forsøkt å gjenfinne det gamle veifaret. Området blir i dag benyttet til blant annet lagring av ved, og eventuelle rester av den gamle veien er ikke lenger synlig.

Mer om samferdsel: Se Rik på historie s. 30 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum

Kilder:

Lokalhistoriewiki

Wikipedia

Bærumskart

Kulturminnesøk